Solskinnstur med packraft fra Nikkaluokta til Kaitum i Sverige, 22/6 til 26/6-09

[Mase]

Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven.

Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02#

Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum.

Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader.

De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig.

I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t.

Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting.

Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven.

Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat.

Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra.

Harald

[Dag G - Evje]

Flott turrapport Harald. Hadde en fin stund nå med flott kart, bilder og natur.!.!
Minnet ikke mye om da vi gikk av bussen en vinterdag i Nikkaluokta i nesten -40.

[crokseth]

Virker som en bra tur! Ingen tvil om at du har fått øynene opp for alle fordelene en Packraft kan tilby. Venter spent på 2010-rapportene


www.packrafting.com




.

[erlendne]

Flott turraport. Håper å få tatt meg en tur til Børgefjell for å rafte og fiske i sommer/høst. Hvordan ivaretar du sikkerheten når du er alene på en slik tur? Bruker du hjelm og vest hele tiden når du padler? Eller bare i strykene?

[Mase]

[Gullars]

Har sett igjennom bildene dine mange ganger! Fantastisk flotte!

Får jeg spørre deg om hvilken lavo du bruker? Stilig løsning med padleåre som stang!

Jeg kommer nærmere og nærmere overbevisning at jeg må ha meg en Alpacharaft!

[Mase]

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Jeg bruker et Golite Shangri-La 3 telt/shelter, og bruker 3/4 av åra som midtstang.
Jeg har også en Helsport Lavvulight, her passer hele åra som midtstang.
Åra er 210 cm lang og 4-delt.

Begge teltene blir diskutert i denne tråden http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12185&highlight=lavvulight
(Shangri-La 3 het Hex 3 tidligere).

[Fimax]

Takk for fine rapporter! Du har overbevist meg om Packraftens fortreffeligheter. Jeg har fått den hjem i stua nå. Gleder meg til å prøve den.

[larka]

Hei, Maze.

Må si at du har gjort meg interessert i farkosten din. Jeg er en rørslig kar med matchvekt 95 kg. Har peilet meg inn på Denali Llama. Tror du dette kan være et riktig valg? Forøvrig lurer jeg på hvor mye styr det er å tappe ut lufta av farkosten for å få den på ryggsekken?

[Mase]

Flott at flere får opp øynene for packraften, det er i mine øyne virkelig en unik farkost.

Sjøl begynte jeg med en Yukon Yak, men valgte å gå over til en Denali Llama da jeg oppgraderte til en båt med spraydekk. Etter forslagene på hjemmesidene til Alpackaraft, er egentlig Yukon Yak passende til meg, jeg er 82 kg og 178 høy, men jeg opplevde den som så trang at føttene dovnet bort etter en halvtimes tid, slik at jeg stadig måtte forandre padlestilling. Med Denali Llama’en kan jeg padle i timevis uten problemer. Jeg har inntrykk av at de foreslåtte målene til produsenten er mest myntet på hvitvannspadling der det er om å gjøre å sitte ”fast” i båten, og at det legges mindre vekt på flatvannspadling. Oppdriften til en Denali Llama burde holde lenge til dine 95 kg + tung oppakning, så hvis du ikke er altfor lang/lang i beina, burde det være et godt valg.

Uttapping av lufta er gjort på under minuttet, oppumping på under 5 min, og i tillegg må du bruke litt tid på å spenne av og på sekken. Hvis det er lite vind og ikke så tett vegetasjon, kan du bære båten oppblåst på ryggsekken, du slipper da både utapping, oppumping og ompakking.

Ser for øvrig at du i en annen tråd planlegger en tur i Femundsmarka. Etter min mening må en packraft egne seg svært godt i dette området, jeg har i flere år tenkt på å ta en tur her. En annen storslagen packraftingtur jeg ser for meg, er inspirert av tips fra deg her på forumet: Starte i Madirjavri og følge rekken av vann nord for Stabbursdalen for så å bære ned til Stabbursdalselva via Bastinjavri og følge elva tilbake til utgangspunktet.

Harald

[Otto Støver]

Jeg er enig med larka, jeg har begynt å se nærmere på disse båtene. Mitt behov er ikke for å la meg fløte nedover en elv eller padle over store vann, men mer for å gjøre meg uavhengig av hvor elvene er mulige å krysse. Samt kanskje ro ut et garn der det er lovlig. Den farkosten som jeg synes ser mest interessant ut for meg er den letteste Scout. Er det noen som har prøvd den, eller har andre opplysninger ut over de jeg kan lese fra brosjyrene?